Betalingsforbudet går ut over forbrukerfriheten – ikke spillingen

Artikkelen er opprinnelig skrevet av Rolf Sims i Kindred Group og fritt oversatt til norsk av NorgesCasino.com.

Siden årtusenskiftet har en stor majoritet av europeiske land åpnet opp sitt hjemlige gamblingmarked gjennom å implementere lisenssystemer for nettopp spill med penger. På grunn av den teknologiske utviklingen og innovasjon har lovgivere gått til nye skritt for å regulere markedene for å forsøke å få til en effektiv kanalisering basert på beskyttelse av spillere, for å unngå problemspilling, bekjempe kriminell aktivitet, beskatning og for å finansiere gode saker.

Ett av få monopoler

Norge er ett av få juridiskjoner i Europa som fortsatt har en monopolmodell for det hjemlige spillmarkedet og landet har iverksatt en rekke beskyttende tiltak for å begrense tilgangen til det norske markedet, samt at man har en streng tilnærming til håndhevelse av dette i lovverket.

I 2010 innførte man et betalingsforbud for å begrense tilgangen til utenlandske spillselskaper i tillegg til at man forsterket lovverket for å støtte opp under spillmonopolet med tanke på sosialpolitiske vurderinger og for å forhindre kriminell aktivitet.

I følge norsk lov så anses dét å gjennomføre transaksjoner med gamblingselskaper som at man er deltakende i å tilby ikke-lisensiert spill. I arbeidet opp mot dette lovverket innså myndighetene at dette ikke ville forhindre norske spillere å spille hos utenlandske selskaper. Målet var imidlertid å lage et hinder som ville gjøre slikt spill vanskeligere å gjennomføre. Myndighetene i Norge, og da gjennom Lotteritilsynet, er ansvarlig for å håndheve den norske spillovgivningen og betalingsforbudet er gjennomført i samarbeid med banker og andre finansinstitusjoner.

Som en følge av betalingsforbudet er det derfor forbudt for banker og andre finansielle institusjoner i Norge å formidle innskudd og uttak til og fra utenlandske spillselskaper. Det foreligger ingen forpliktelser for norske spillere i dette forbudet. Videre er det ikke ulovlig for norske innbyggere å spille hos utenlandske spillselskaper.

Har ikke hatt noen effekt

10 år senere er det helt tydelig at betalingsforbudet ikke har hatt den ønskede effekten. Offentlige dokumenter og rapporter fra denne perioden taler sitt tydelige språk: tiltaket har ikke redusert antallet norske spillere hos utenlandske casinoer. Tvert i mot viser en fersk undersøkelse vist at det foreligger en økning i antallet nordmenn som spiller hos disse casinoene samt at antallet problemspillere i disse casinoene har økt. Betalingsforbudet har derfor ikke fungert som tiltak med tanke på stanse eller redusere problematisk spilling.

Til tross for norske myndigheters anstrengelser fortsetter norske spillere, av egen fri vilje, å delta i spill som tilbys av EØS-baserte operatører. Betalingsforbudet har ikke styrket myndighetenes forsøk på å kanalisere norske spillere til Norsk Tipping.

Uheldige bivirkninger

Det nevnte betalingsforbudet har imidlertid ført til noen uheldige bivirkninger og et utvikling som kan betegnes som forstyrrende. I sitt oppdrag med å håndheve betalingsforbudet spør nå bankene sine kunder hvorfor de spiller hos utenlandske selskaper og ber dem komme på møter for å diskutere spillingen deres.

I tillegg truer de med å avslutte både kundeforhold og å stenge kontoene deres, selv om de bare delvis brukes til spill og til tross for at nordmenn har lov til å spille på nett.

Dette er en uforutsett utvikling og langt utenfor bankens mandat med tanke på deres rolle med å blokkere betalinger. Videre var det aldri intensjonen at forbudet skulle føre til at bankene skulle true sine egne kunder.

Betalingsforbudet reiser derfor flere prinsipielle spørsmål med bankens rolle og deres håndheving av lovverket med tanke på at de er forpliktet til å bruke ressurser for å implementere redskaper og rutiner for å overholde dette – noe som i tillegg er utenfor deres kjerneområde. Videre bør det ikke være bankens rolle å stille spørsmål til kundene og heller ikke ta et moralsk standpunkt når det gjelder kundenes spilling, og heller ikke å true med å avslutte kundeforhold og stenge kontoer. I tillegg kan man spørre seg om de norske myndighetene og bankene aktivt kan og bør forsøke å stanse sine borgere fra å bruke sine private penger av egen fri vilje på et aktivitet som for dem er helt lovlig. Dette er en stor motsetning i lovverket og med overvåkingen av det norske spillmarkedet.

I tillegg så skal norske spillere skatte av pengene som de vinner i utenlandske casinoer samtidig som myndighetene og bankene aktivt forsøker å stanse de samme utbetalingene. Dette understreker den totale mangelen på sammenheng i lovverket og hykleriet i betalingsforbudet.

Markedet defineres av etterspørselen

Et spillmarkedet defineres aldri av konkurranse, tilgjengelige produkter eller reguleringer. I en digitalisert og globalisert verden hvor individer blir oppfordret til å finne informasjon, ta beslutninger og utøve sin egen frie vilje vil spillmarkedet bestandig være definert av etterspørselen og oppførselen til spillerne.

Lovmakernes evne til å tilpasse reguleringene til den totale atferden til spillerne må dermed definere innholdet i lovgivningen. I dagens online marked er kundeatferden drevet av det frie valg og industrien vil derfor alltid implementere løsninger som vil imøte å kravet fra kundene for dermed å forbedre spillopplevelsen.

Betalingsforbudet vil derfor aldri fungere som verktøy for regulering og kontroll. Effektiv kanalisering er fullstendig avhengig av en bærekraftig regulering som legger til rette for et åpent lisensiert marked med visse regulatoriske parametre som må være på plass, heller enn å benytte seg av tiltak som innebærer markedsrestriksjoner.

Norske myndigheter viser en total mangel på kunnskap om tekniske innovasjoner og endringer i kundeadferden på nettet. I stedet for å bruke ressurser på å forhindre norske spillere i å delta i en aktivitet som for dem er lovlig, burde myndighetene heller jobbe for å innlemme en modell som innebærer en bærekraftig regulering og en offentlig lisensiering for å kontrollere operatører som tilbyr spill til nordmenn.

Erfaringer fra Norge viser at et betalingsforbud ikke stanser gambling på nett og det påvirker heller ikke bankene eller spillselskapene selv. Det har dog en effekt på konsumentene, tvert i mot intensjonene fra det forberedende arbeidet.

Betalingslokkeringen har åpnet opp for en lusking i den private kundesfæren og individets egen rett til å gjøre frie valg.

Dette er en bekymringsverdig utvikling og hvis den ikke imøtegås kan dette skape en farlig presedens. Man kan spørre seg om dette er i ferd med å bli et verktøy for offentlig overvåking og kontroll av andre områder med lignende effekter – med tanke på kundeatferdig og frihet.